SCHÆFERHUNDEN

Schæferhund er i dag Norges, og en av verdens mest populære familie og brukshundraser. Rasen er ekstremt lettlært, intelligent og meget allsidig.
Schæferhund er en hunderase som oppsto i Tyskland mot slutten av 1800-tallet. Navnet schæfer stammer fra det tyske ordet schäfer som betyr sauegjeter. Den første schæferhunden i Norge kom trolig i 1910, importert fra Tyskland av overkonstabel Braaten, og bar det klingende navnet Bella Zahne.

Utseende, anatomi og fysikk
Schæferhunden er en middels stor og ganske kraftig hund med en langstrakt skrånende kropp, der lendepartiet er klart lavere enn skulderhøyden.
Hannene blir normalt 60-65 cm i skulderhøyde og veier 30-40 kg. Tispene blir ca. 5 cm lavere og veier ca. 22-32 kg. Pelsen har tette slette dekkhår og kraftig underull som beskytter mot all slags vær. Hodet er kileformet og tørt, verken for bredt, spisst eller grovt, med stående spisse ører. Øynene skal være mandelformede, og fargen skal passe til pelsen og være så mørk som mulig. Øynene skal ha et livlig og intelligent selvsikkert uttrykk. Tannsettet skal være sunt, kraftig og fulltallig med saksebitt. Der er i alt 42 tenner, 20 i overkjeven, og 22 i underkjeven. Halen er lang, buskete og skal bæres i en
mykt bøyd kurve.

Rasestandard

Bruksområde
Schæferhunden er en meget allsidig brukshund, som i dag benyttes til lavine-og ettersøkshundpoliti- og militærtjenestehund med en rekke ulike oppgaver. Den er også en meget populær familiehund som egner seg godt til både trekking av pulk, snørekjøring,  kløving, konkurranselydighet, agility og andre former for hundesport.

Lynne og væremåte
Schæferhunden er en selvsikker, modig, oppmerksom og godlynnet hunderase som passer godt for folk og familier med noe erfaring, og som har en sportslig, eller bruksmessig innstilling. Den trenger dressur, oppgaver og utfordringer for å trives.

HD og AD
Fordi schæferhunden er så populær er det også svært mange som driver med oppdrett av denne rasen. Slikt fører dessverre ofte til at det blir endel mindre heldige resultater. Derfor er det viktig å kjøpe valper fra kull som er godkjent av Norsk Schæferhundklubb. (Link: http://nsk.dataform.no/frm_soek.asp ). Rasen er arvelig disponert for hofteleddsdysplasi (HD) og albuleddsartrose (AA). Det er viktig å tenke på at oppvekstmiljøet er tilrettelagt for valpen.. Før valpen er utvokst består mye av benstammen av brusk. Fall, støt mot albuer og vilter lek med tunge voksne dyr kan være en belastning på skjelettet. Mat av høy kvalitet og i riktig mengde, samt tilpasset mosjon i variert terreng er viktig for å bygge muskulaturen og benstammen. 

Hudproblemer
Noen linjer er utsatt for såkalt schæferkløe, en atopisk allergi som er arvelig. Hunder som får et godt for, regelmessig fysisk og psykisk mosjon, samt regelmessig pelsstell  har en lavere forekomst av hudproblemer og kløe. Unngå å bade hunden med shampo, da dette tørker ut det naturlige fettlaget, som beskytter huden mot angrep av virus og bakterier. Bad kun hvis hunden har rullet seg i illeluktende ting. Overdreven børsting med metall-tagger er heller ikke bra. Det lager rifter i huden, som igjen kan føre til irritert hud.

 

INFORMASJON TIL DEG OG DIN VALP

Gratulerer med ditt nye familiemedlem. Du har nå fått valpen i hus, og tiden som kommer vil by på både gleder og utfordringer.  Her kan du få endel tips og råd fra oss.

Valpen er vant til å være sammen med sine søsken og kan savne dem de første dagene.  Det viser seg at det er en fordel om du sover sammen med den de første nettene til den er blitt trygg på sitt nye milijø. Det er viktig at du sysselsetter valpen slik at den trives. La den selv bestemme omfanget og mengden aktivitet. Når den vil koble ut er det nødvendig at den får lov til det. En vanlig feil er at valpen blir overstimulert, det vil si stresset. Den trenger mye søvn, og det er viktig å la den få sove til den er uthvilt og klar til nye sprell. De fleste valper har en tendens til å bite ved lek. Denne bitingen er en naturlig adferd for valpen. Den første tiden har den lekt og målt krefter med sine kullsøsken. Valpen vil se på deg som sin nye familie og vil fortsette denne biteleken med deg. Det er viktig å avlære denne adferden ved å gi den alternativer det er lov og sette tennene i. Si vennlig, men bestemt nei når den biter, og gi den noe annet å tygge på som f. eks en biteleke eller et tyggebein.                 

 

                        

Diba koser seg med rått elgbein

Utstyr valpen trenger
Halsband og koppel i riktig lengde er viktig å ha klart når valpen kommer i hus, men det første koppelet og halsbandet følger i valpepakken. Valpen trenger også matskål, vannskål, strigle til underull, eks. Buster strigle og Doggyman karde, klotang og seng. Hundebur er også kjekt å ha hvis valpen skal være alene hjemme. Små tyggebein av oksehud, griseører, samt tyggevennlige lekesaker er bra for valpen å sysselsette seg med.

Maten
Din valp er foret på DR. Clauder's Best Choice. Unngå å bytte for. Små valpemager er følsomme og valpen har derfor lett for å få diaré som kan være vanskelig å bli kvitt. Les på posen hvor mye mat hunden skal ha per dag og fordel det på 3-4 måltider. Det er viktig at foret er godt bløtet i vann de første månedene.
På baksiden av forsekken er det en doseringstabell som viser hvor mye for din valp skal ha gjennom oppveksten og helt til voksen alder. Dersom valpen får løs mage, minsk formengden og bland 50% ris og 50% oppbløtt for. Gi ikke valpen noe annet enn valpefor før den er 12 måneder. Valpeforet inneholder viktige næringsstoffer, fett og vitaminer som valpen trenger. Å gå bort fra valpeforet før hunden er 12 mnd øker faren for HD og AD. Hvis valpen spiser dårlig kan du bytte ut  1/3 av formengden  med Vom & Hundemat nr. 33, som er et rent produkt uten tilsetningsstoffer, og gni det inn i tørrforet.

Foring
Ofte stemmer doseringen på forposen bra, men den er ingen fasit. Følg derfor med vekten på valpen om den er for tung eller lett, og juster formengden deretter. Ved ca 3-4 måneders alder tar man bort ett måltid. Valpen bør da spise 3 ganger per dag.  Ved 8-9 måneders alder tar man bort ytterligere ett måltid så den unge hunden får mat morgen og kveld. Ved 12 måneders alder kan man begynne å gi voksenfor og Vom & Hundemat, nr.33.

Renslighet
Gå ut med valpen din når den har sovet, spist eller lekt. Glem ikke å belønne den når den har lyktes i å gjøre sine behov utenomhus. Gå alltid til samme plass. Hvis valpen har vært uheldig, ta gjerne opp urin og avføring første gangen, og legg det der du vil at valpen skal gjøre fra seg.  Det er til god hjelp at valpen har sin egen lukt på et fremmed område. Når du ser at valpen er på vei å tisse inne, løft den opp og bær den ut, da fortsetter valpen å tisse ute, og belønn!  Når valpen er blitt trygg i sitt nye hjem, og er blitt vant til buret sitt er det greit å la valpen sove der om natten, og når den er alene hjemme. De fleste valper gjør ikke fra seg der de sover såfremt de får anledning til å gjøre fra seg ute. Burtilvenning bør skje gradvis, start med korte økter.

 

Diba på do

Diba på do

Mosjon

Venn valpen din til å ha på halsbånd ved å sette det på et par ganger daglig de første dagene. Til slutt bryr ikke den seg om det. Begynn med å gå små turer hver dag de første ukene, gjerne etter frokost dersom valpen må ligge i bur mens du er på jobb. Da vil den forholde seg roligere i buret. Senere kan du forlenge turene gradvis etter hvert som valpen vokser. Det er viktig å tilpasse tempo og turlengde etter din valp. Schæferhunden elsker å være ute i naturen, og liker å bruke nese og hode. Den krever både fysisk og psykisk mosjon for å trives, og er derfor ingen latmannshund.

                                  

                            Diba på tur                             

Miljøtrening
Miljøtrening er veldig viktig. Valpen skal praktisk talt være med overalt. I byen, i bilen, blant folk, i heisen og andre spennende steder hvor du ferdes, men ikke vekk valpen for å ta den med, vent til valpen våkner. Må du i butikken en snartur, så la valpen sove. Den sover sannsynligvis når du kommer tilbake, og gjør den ikke det, så er det en fin måte å venne den til og være alene på. Vær ikke redd for å vise frem gullklumpen din, sett deg i parken, eller på en benk utenfor butikken, eller på en uteservering. Det er bra om mange hilser på valpen din, folk med hatt, paraply, frakker, folk med funksjonshemminger, alle slags folk. Det er god sosial trening. Hvem kan stå imot en liten schæfervalp? Undersøk på ditt hjemsted om det finnes hundeklubber hvor dere kan delta på miljøtrening med valpen, gjerne med masse ulike typer hunder, sosial trening sammen med andre hunder gjør at valpen ikke glemmer hundespråket. Når du skal gå tur med valpen din fra a til å, så hilser dere ikke, hverken på andre hunder, eller på mennesker. Det vil bare bygge opp en forventning hos valpen, og når den veier 40 kg, og hyler og drar i bandet hver gang den ser et menneske eller en hund, er det ikke like søtt. Avtal møter med andre som har valp, eller eldre snille hunder, og la de treffes, eller leke sammen. Det er en fin sosialisering. Oppstår det mye knuffing og slåssing, (les mobbing) av en valp i gruppa, må den som plager, og den som plages skilles, og de bør ikke leke sammen. Den som plager lærer en uønsket atferd, og den som plages, vil brytes ned mentalt, og kan også tilegne seg uønsket atferd. Den beste leken foregår mellom jevnbyrdige valper, og med eldre, trygge voksne hunder.

Valpekurs
Gjør deg selv og valpen din en stor tjeneste – gå på valpekurs. Du vil få gleden av det gjennom hele hundens liv. Det er viktig at du helt fra begynnelsen av vet hvordan du bygger opp god kontakt mellom hund og eier. På et valpekurs vil hunden bli vant til å trene og være sammen med andre hunder. Dette vil være en god erfaring som vil vise seg nyttig ved andre anledninger hvor du og din hund deltar. Det være seg i hverdagslivet, eller om du velger å delta på utstilling, lydighet og brukshundarbeid senere.

Viktig trening hjemme

Det vil lønne seg å starte tidlig med trening (lek). Vær positiv, men besluttsom. Gi mye ros når det går bra, ha tålmodighet, men vær bestemt – det er du som bestemmer!

  1. En lydig hund er en lykkelig hund! Tren på at den kommer når du roper. Utnytt valpens usikkerhet, spring fra den og lokk på den med lys, glad stemme – mye belønning og en liten godbit når den kommer. Gjerne en liten bit Dr. Clauder's snacks.
  2. Gå i band uten å dra. Prat mye med valpen når du går med den, belønn den når den ser på deg. Stopp når den begynner å dra.
  3. Tren kloklipping og børsting av pels ett par minutter hver dag.
  4. Sjekk tennene.
  5. Kontakttrening. La valpen sitte foran deg, eller på siden  av deg. Hver gang den tar blikk – kontakt gir du en liten godbit.

                                                                              

Kontakttrening med Diba og Bitte

Avslutt treningen vennlig og bestemt mens det går bra, før valpen blir sliten. Det er viktig å få en vellykket og positiv avslutning på treningsøkten.                       

 

FRA VALP TIL VOKSEN

I hovedtrekk kan vi dele utviklingen fra valp til voksen hund inn i seks livsfaser, hvor den fra naturens side er maksimalt mottagelig for stimuli. Overgangen fra en fase til den neste følger ikke nødvendigvis den angitte alder helt nøyaktig. Hunder modnes forskjellig og det vil som blant oss mennesker alltid være individuelle ulikheter.

Den vegative fase (0 – 14 dager)
Valpene er født både døve og blinde, og den første tiden består tilværelsen av bare søvn og måltider. De små er avhengig av morens varme og trygge kropp. Allerede på dette tidlige stadium mener man at valpene til en viss grad orienterer seg ved hjelp av luktesansen.

Overgangsfasen (9 – 21 dager)
En ny verden åpenbarer seg nå for de små. Øynene begynner å sprekke opp og valpene reagerer så smått på ukjente lyder. Sansene fungerer, og hjernen og nervesystemet utvikles. I løpet av den tredje leveuken blir de mer og mer opptatt av sine søsken, og når moren kommer opp i kassen kan vi se gjensynsgleden uttrykt ved logring. Blant de viltlevende dyr begynner nå foreldrene å gi kosttilskudd ved og kaste opp maten til valpene. Ganske snart lærer de små at hvis de slikker sine foreldre i munnviken etter at de vender hjem fra jakt, vil de lekreste retter bli gulpet opp. Slikking i munnviken kjenner vi igjen som et hilsingsrituale hos våre hunder.

Pregningsfasen (3 – 12 uker)
Dette er en svært viktig periode i den unge valpens liv. Det er nemlig nå den skal lære at den er en hund altså hvilken art den tilhører. I denne perioden lærer valpen at mennesket tilhører flokken. Det er denne pregingsevnen på mennesker som gjør at hunder betrakter seg selv som artsfrende både til mennesker og hunder. Det forutsettes selvfølgelig at valpen har mye kontakt med folk. Oppdretteren spiller her en svært avgjørende rolle. Om valpen kun treffer mennesker i forbindelse med fôring, vil ikke dette være tilstrekkelig til at den vil utvikle flokkfølelse ovenfor oss. De vil da bli redde, og tross all positiv omgang med mennesker senere i livet, vil de aldri akseptere oss som artsfrende fullt ut.

 

Flokkdannelse

Sosialiseringsfasen
Etter at valpen har lært hvilken art den tilhører, skal den nå frem til den er rundt tre måneder gammel innordne seg i gruppen. For mange valper betyr dette at de skal finne sin plass og bli kjent med de sosiale regler som gjelder i en familie. Du skal som dens nye eier overta som flokkleder med det ansvar og innsikt i oppdragelsens som det innebærer.

Hva skjer i den viltlevende flokken?
Fram til valpene er åtte til ni uker gamle har deres foreldre utvist stor tålmodighet ovenfor sitt avkoms mange spillopper, men så skjer det en radikal endring i foreldrenes atferd ovenfor sitt avkom. De forlanger nå i større grad lydighet og respekt fra valpene. Gjennom lek med de små, en lek foreldredyrene både tar initiativet til og avslutter, lærer valpene de sosiale spilleregler som gjelder i flokken. Altså, når valpen kommer hjem til sin nye familie i en alder av åtte uker, er den fra naturens side i en livsfase hvor den mentalt søker autoritet, en autoritet som skal utvises med en kjærlig, men bestemt hånd. Leken er en viktig del i denne perioden. Gjennom lek med valpen har du en glimrende anledning til å sette grenser. Det er du som skal starte og avslutte leken på en bestemt, men vennlig måte.

Vi forlanger en lydig hund. Det får vi ikke bare ved å bruke nei og fy-ord. Like viktig er ros og vennlige ord når den gjør de riktige tingene. Fars fluestang og mors tøfler er ikke for valpen like verdsatt som for oss. Den ser på det på lik linje med filler og andre ting den til daglig leker med. Den har ikke den evnen til å skille mellom saker og ting. Så det vi er ekstra redd for passer vi på så det ikke havner som leketøy. Når valpen blir unghund og voksen er det som regel ikke interessant lenger.

                                                  

                                                                                                      Diba leker med ball i enga                                                                                    

Rangordning og flokkdannelse ( 3 – 7 mnd)
Det er i denne perioden valpen blant annet vil prøve ut sin posisjon i familien. De første protestene fra valpens side medføre ikke store problemer å korrigere. Kanskje vil du oppleve at valpen stikker seg vekk med en sokk eller sko, for så å protestere når du forsøker og ta det fra den. Protesten kan gi seg uttrykk i litt forsiktig knurring, eller at den unge poden holder et fastere grep om sitt nyervervede ”bytte” enn det du har opplevd tidligere.

Forsvar av maten er ikke uvanlig for valper, men det er du som bestemmer.  Korriger vennlig, men bestemt ved slik adferd.

Valpen befinner seg i en fase hvor den er maksimalt åpen for læring. Utnytter du denne tiden riktig har du lagt grunnlaget for en lykkelig og veltilpasset hund. Begynn med kontakttrening i det du får valpen inn i hus med enkle øvelser. Få øyekontakt med den, og belønn med en godbit. Øvelser du begynner kontakten med er når den får mat, går inn og ut av døren hjemme, i bilen og når du går tur. Forsøk å få små glimt av øyekontakt når du går på tur, selv om det er mange ting en liten valp skal utforske.
HUSK! En valp forstår absolutt ingenting av hva du sier til den før den har lært å tolke lydsignalene. Vær konsekvent og bruk enkle kommandoer. Det er en fordel at alle i familien bruker de samme kommandoordene. Ikke forlang lydighet av valpen, men ha en positiv innlæring med godbit. Det vil ta lang tid å forbinde lyd til en ønsket handling, så dette lærer ikke valpen de første ukene og månedene.

Pubertetsfasen (Etter fylte ca.7mnd)
Unghunden er etter hvert blitt kjønnsmoden med alt hva det innebærer av tenåringsnykker. Det er med hund som med folk, noen er verre enn andre. Hannhundene begynner å få øynene opp for det annet kjønn, mens tispene nærmer seg den første løpetiden, og kan begynne å sette innpåslitne hannhunder på plass. Selv om leken fremdeles er det vesentlige når de møter artsfrender, vil du merke at de ikke uforbeholdent kaster seg ut i lek med enhver hund. Først skal det snuses og hilses på hunders vis. Det som også er av meget stor betydning er at valpen fra den er liten har omgang med snille voksne hunder, så den ikke glemmer hundespråket. Da slipper du å få en usikker hund som mener at angrep er det beste forsvar.

De fleste hunder blir i pubertesalderen usikre på seg selv. De er i en vanskelig periode hvor vi ikke skal forlange for mye av dem med hensyn til nye øvelser. I stede for skal vi støtte og oppmuntre dem, og holde ved like det de allerede kan. Prøv å ha mye omgang med andre hunder og hundefolk. Ikke fortvil over at den tilsynelatende har glemt alt den har lært. Den kan det fremdels, og det kommer tilbake når hormonene faller på plass.

Som regel kommer det nå en rolig og god periode, og vi tror at hunden endelig er voksen. Så feil kan man ta. Det inntreffer en ny vanskelig periode ved 17 til 18 månedersalderen hvor den skal utvikle seg fra unghund til voksen. Det kan føre til at hunden i denne perioden ikke lever opp til sitt beste som unghund. I denne perioden kan hunden din bli redd ting den har sett mange ganger tidligere, som for eksempel postkasser, trestubber og søppeldunker. I denne perioden har hunden behov for deg som den gode og trygge leder. Dere undersøker sammen alle de tingene som er skumle. Det er viktig at hunden din får undersøke, se at dette ikke er farlig, og avreagere.

Skjema for hundens mentale utvikling

Mennesker   Hunden
0-1½ år Helt avhengig av omverden

 

Stort søvnbehov

Pregningsperiode

Nysgjerrighet og initiativet vekkes

Valp

 

0-8 u

1½- 4 år Utvikling  ”språket”

 

Meget avhengig av sin familie og sine omgivelser

Sterk pregningsperiode

God mottakelighet

Valp

 

8-16 u

4-8 år Økende medvitenhet om sin identitet

 

Økt krav på egenkontroll

Nysgjerrigheten blomstrer og

samarbeidsviljen øker

Unghund

 

4-7 mnd

8-12 år Avhengig av trygghet i familien for å

 

utvikles sosialt og mentalt

Økende selvstendighet

7-10 mnd
12-16 år Tester grenser

 

Prøver sine egne vinger

God innlæringsperiode med god samarbeidsvilje

10-17 mnd
16-20 år Vanskelig periode for hunden

 

Utvikler seg fra unghund til voksen

Har behov for å hevde seg

Finner sin posisjon i flokken

17-22 mnd

 

 

Farlig

Rottegift – indre blødninger som kan lede til valpens død.
Glykol (Frostveske) – på bakken er søtt og godt, men akk så farlig.
Alle ben på F – flesk (grisebein), fisk, får og fugl. De splittes når hunden tygger dem og blir sylkvasse biter og fliser som kan punktere mage og tarm. Du kan kjøpe store knoker av okse, elg eller rein, og gi disse rå. Det vil sysselsette valpen.
Ikke la valpen, eller den voksne hunden leke med tennisballer. De kan svelge biter, eller hele ballen som sveller i magen og kan føre til at den dør.
Gå aldri fra hunden i bilen på varme sommerdager, og se alltid til at det er en rute åpen i bilen så hunden får ordentlig med luft.
Sett aldri fast hunden i bilens tilhengerfeste. I en stresset situasjon er det lett å glemme hunden når du starter å kjøre.
Valper tygger gjerne på ledninger med risiko for livsfarlig støt. Gi den store råe knoker, griseører og tyggebein for å avlede den.
En valp må aldri løftes etter forbeina da dette kan gi leddbandsskader.

Nyttårsaften

På nyttårsaften smeller det mye raketter. Ikke oppsøk områder hvor det smeller som verst. Bli gjerne inne. For å avlede valpen dersom den blir skremt, sysselsett den med lek og trening, og bruk gjerne godbiter. Det aller viktigste er at du er sammen med valpen, og at du oppfører deg som normalt. Dette gir signaler til valpen om at dette ikke er så farlig.                       

 

Forslag på bra bøker om hundehold og trening

  • Kontaktkontraktet, av Eva Bodfäldt, kan bestilles på Adlibris og på bokkilden
  • Valpen, Turid Rugaas
  • Dempede signaler, Turid Rugaas
  • Valpskolan, Barbro Börjesson, 

Disse bøkene ligger på bokkilden.no 

  • 100% hverdagslydighet av Arne Aarrestad.
  • Ikke skyt hunden av Karen Pryor
  • Schæferhund,håndbok Flere forfattere
  • Disse bøkene ligger på Canis.no

Det ligger også mange gode videoer på You Tube med trening av valp. Canis har også et gratis klikkerkurs for de som har skaffet seg ny hund.

Annen informasjon
Valpen blir levert med helseattest fra veterinær, vaksinert, ID – Merket og gitt ormekur. Neste vaksine gir du ved 12 ukes alderen.
Vi benytter Norsk Kennelklubbs standard kjøpekontrakt ved salg av valp.

Forsikring er veldig viktig. Vi bruker Agria dyreforsikring til våre hunder.
Du bør ta HD og AD – røngten av hunden din ved 1 til 1.5 års alderen.
Vi i Kennel Rottenhaller ønsker at hofter og albuer følges opp slik at vi kan utvikle vårt avelsarbeide videre. Men også for å kontrollere at hunden kan delta i alle fysiske aktiviteter uten å få vondt. Å dokumentere alle eventuelle defekter er veldig viktig for oss i Kennel Rottenhaller, slik kan vi beholde rasen så frisk og sunn som mulig – det er viktig for schæferhundens framtid.

Meld gjerne på hunden til en valpe- eller hundeutstilling. Det er god miljøtrening, og det kan være artig få en bedømmelse av hvordan hunden er i forhold til rasestandard. Det er fint å treffe andre schæferhundmennesker for å slå av en hundeprat! Gå gjerne på kurs hos din brukshundklubb eller hundeklubb. Der finnes alt en schæferhund kan ønske av aktiviteter: Lydighet, spor, bruks, agility med mere. En aktiv schæfer er en lykkelig schæfer!

                                                               Bitte går sitt første spor 14 uker gammel

Bitte går sitt første spor

 

 

Med vennlig hilsen Gry og Henning i Kennel Rottenhaller