Etter sommerens viddetur pakket vi campingvogna for en treukers tur på veien med fokus på utstillinger og sosialt samvær. Turen startet med en dobbeltutstilling i Fauske, hvor vi fikk selskap av Anki, Ingemar, Christina, Nina, May, Tormod, Tove og Per Kristian. Vi ankom Fauske torsdag ettermiddag og rigget oss til på Fauske Camping. Tiden frem til utstillingen på lørdag brukte vi til turer og trening med hundene, og selvsagt grilling og sosialt samvær i et fantastisk sommervær. Dommer lørdag var Maikel Koot og Qazan gjorde det best av våre hunder med junior-CERT og junior CACIB, søstrene Otelia og Oxy ble begge premiert med CK og RES CERT, mens Odezza fikk excellent. Søndag stilte vi for Sòley Möller og her vant Oxy sitt tredje CERT, noe som gjorde henne til Norsk Utstillingschampion, NUCH!! Qazan vant juniorklassen med CK, og tok nok et junior-CERT. Otelia ble nummer to i bruksklassen med EXC og Odezza fikk VG.
Mandag kjørte vi videre og sjekket inn på campingen i Haukipudas sent på kvelden. Tirsdag sto som vanlig hundetrening på programmet før vi dro til Haukipudas kirke hvor Leena hadde ordnet med omvisning. Det er et fantastisk gammelt bygg fra 1762, med veggmalerier innvendig som er hentet fra bibelhistorien. Etter kirkebesøket dro vi til Leena og Janne som hadde invitert på makkara og kaker til dessert.
Så satte vi kursen sørover sammen med Tove, Per Kristian, Jan-Steve, May, Tormod, Ina, Kari-Ann, Stig, Leena, Lotta, og Janne mot Helsinki og verdensvinnerutstillingen hvor vi hadde 9 hunder påmeldt. Leena og Lotta hadde også meldt på Karla og Roi på circuit show på torsdag for dommer Fredrik Steen. Han var over seg av begeistring for Roi og satte han som beste schæfervalp med strålende kritikk. Karla ble nummer 3 i championklassen med CK. Søndag 8. august var det schæferhundene sin tur på verdensutstillingen for dommer Tom Kankonen, med 113 påmeldte i alle klasser. Først ut var Rino i langhår valp 5-7 mnd, hvor han ble klassevinner og vant dermed tittelen World Hope og ble senere BIM! Kullsøsteren Roma ville ikke være noe dårligere og vant også sin klasse med tittelen World Hope og deretter ble hun BIR! Så fulgte resten av hundene fra oss med følgende premiering: Roi ML3, Riva ML3, Qazan VG 2, Nilas EXC 3 med RES CERT, Otelia VG, Oxy VG og Karla VG. Kari-Ann og Fransa stilte også og ble nummer 2 i championklassen med EXC. Vi var strålende fornøyde med resultatene, og ikke minst at alle hundene oppførte seg eksemplariske og taklet fint det som må betegnes som et fullstendig hundekaoskaos med 23581 påmeldte hunder.
Mandag startet vi nordover igjen med innlagt nattstopp og shopping på IKEA i Haparanda. Vi ankom Ramfjordmoen tirsdag kveld og campet på shæferhundklubben sin treningsplass sammen med Tove, Per Kristian, Kari-Ann, May, Tormod, Leena, Janne og Jan-Steve. Som alltid koste vi oss med hundetrening, turer og mye sosialt samvær. Lørdag stilte vi for dommer Elizabeth Caminade-Lavaul med blå lapp til alle våre hunder, med unntak av Fransa som ble nest beste tispe med EXC og CK. Søndag var det nye muligheter og ny dommer, Sonny Ström, og da gikk alt så meget bedre. Qazan ble beste schæferhund, BIR, vant sitt tredje junior-CERT, sitt første CERT, Nordic CERT og titlene Norsk Juniorchampion (NO Jr CH), Arctic Juniorvinner (ARCTICJV-25)og Arctic Vinner(ARCTICV-25). Nilas ble nest beste hannhund med Ck og res Nordic CERT. Karla ble beste schæfertispe (BIM) og vant en ny tittel til stamtavla, Arctic Vinner (ARCTICV-25). Fransa gjorde rent bord i langhårklassen og ble BIR med tittelen Arctic Vinner (ARCTICV-25) mens Otelia vant brukshundklassen med Excellent.
Etter utstillingen bar det rett til Ramfjordmoen for å pakke leiren og kjøre hjemover. Tradisjonen tro stoppet hele gjengen på trekantkiosken i Nordkjosbotn for å spise softis. Med det var sommerturnèen over og vi startet hjemover igjen til hverdagen med masse inntrykk og gode opplevelser å legge i minneboken. Takk til den fantastiske gjengen som kjører nesten 5000 km og tilbringer sommeren sammen med oss. Med godt humør hjelper og heier alle på hverandre, og det er enestående med tanke på at vi også konkurrerer mot hverandre. Resultatene varierer, men det gjør ikke stemningen i gruppen vår. Det er vi evig takknemlige for, og det gir oss motivasjon til å stå på videre.
